Hva er refinansiering av lån
Refinansiering betyr at du erstatter ett eller flere eksisterende lån med et nytt lån på bedre vilkår for å senke kostnadene og få bedre kontroll. I praksis samler mange kredittkortgjeld, delbetalinger og forbrukslån i ett nytt lån med lavere rente og lengre nedbetalingstid. Du kan refinansiere med sikkerhet (for eksempel pant i bolig) eller uten sikkerhet (typisk forbrukslån).
Refinansiering uten sikkerhet passer når du vil rydde opp i usikret gjeld og ikke ønsker å belåne boligen. Refinansiering med sikkerhet (ofte via rammelån, refinansieringslån eller økt boliglån) gir normalt klart lavere rente, men krever nok egenkapital/pant og innebærer risiko dersom du øker belåningen av hjemmet ditt.
Denne guiden viser når det lønner seg, hvordan prosessen fungerer, hvilke krav som stilles og hva du faktisk kan spare. Underveis får du konkrete regneeksempler og en trinn-for-trinn-plan. Vurder også en rask sammenlikning av lån for å se hvilke vilkår du kan få i dag.
Hovedmålet er lavere effektiv rente og færre gebyrer. Et nytt lån kan dessuten gi en mer forutsigbar nedbetalingsplan, slik at du faktisk blir kvitt gjelden raskere. Vær oppmerksom på at lengre løpetid kan senke de månedlige kostnadene, men øke totalprisen dersom renten ikke går tilstrekkelig ned.
Tips: Sjekk alltid effektiv rente (inkluderer gebyrer), ikke bare nominell rente. Små forskjeller i effektiv rente utgjør ofte store beløp over tid.
Hvordan fungerer refinansiering
Refinansiering fungerer ved at ny bank innfrir dine gamle lån direkte, og du sitter igjen med én ny avtale med nye betingelser. I søknaden oppgir du hvilke lån og kreditter som skal innfris. Blir du innvilget, tar banken seg av oppgjøret og lukker gamle kreditter, slik at du ikke fristes til å bruke dem på nytt.
Refinansiering uten sikkerhet
Dette er et usikret forbrukslån som brukes til å innfri annen usikret gjeld. Renter er høyere enn boliglån, men lavere enn kredittkort. Du får typisk lån fra 10 000–600 000 kroner, med løpetid 1–5 år (opptil 15 år ved spesielle behov og hos enkelte aktører). Bankene vurderer inntekt, gjeldsgrad og betalingshistorikk.
Refinansiering med sikkerhet i bolig
Her utvides boliglånet (eventuelt nytt pantesikret lån) for å innfri dyre lån. Renten er lavest, men du må ha nok sikkerhet (ofte maks 85 % belåningsgrad). Vurder risiko: Gjeld flyttes over på boligen. Med riktig disiplin kan dette være et svært lønnsomt grep.
Merk: Effektiv rente for usikret refinansiering varierer gjerne fra ca. 8–25 % avhengig av kredittprofil, mens boliglån i 2025 ofte ligger i området 5–7 % effektivt — sjekk oppdaterte satser hos for eksempel Finansportalen.
Når lønner det seg å refinansiere
Det lønner seg som regel å refinansiere når ny effektiv rente (inkludert gebyrer) blir lavere enn gjennomsnittskostnaden du har i dag, og du ikke forlenger løpetiden unødvendig. Da sparer du både på renten og ved å fjerne flere termingebyr. Samler du mange småkreditter, kan effektive rentekutt på 5–15 prosentpoeng være realistisk.
Tre raske tommelfingerregler
- Rentedifferanse: Ny effektiv rente bør være minst 2–3 prosentpoeng lavere enn dagens vektede rente.
- Gebyrkutt: Færre termingebyr og ett etableringsgebyr kan gi store besparelser.
- Disiplin: Steng gamle kreditter for å unngå at gjelden vokser igjen.
Viktig: Ikke forleng løpetiden mer enn nødvendig. Lavere månedskostnad kan være fint, men en urimelig lang nedbetalingstid spiser opp rentegevinsten.
Unntak: Har du midlertidig likviditetsbehov kan lengre løpetid være fornuftig, så lenge du planlegger å betale inn ekstra når økonomien bedres. Velg da et lån uten store gebyrer for ekstra innbetalinger.
Kostnadsbesparelse ved refinansiering
Den største besparelsen kommer fra lavere effektiv rente og færre gebyrer, men strukturen på nedbetalingen betyr også mye. Under ser du et typisk eksempel som illustrerer potensialet ved å samle flere smålån.
Eksempel: Tre smålån blir til ett
- Kredittkort 1: 35 000 kr, effektiv rente 29,5 %, termingebyr 45 kr
- Forbrukslån A: 60 000 kr, effektiv rente 21,9 %, termingebyr 45 kr
- Delbetaling: 25 000 kr, effektiv rente 27,0 %, termingebyr 45 kr
Samlet gjeld: 120 000 kr. Vektet effektiv rente anslås til ca. 24–26 %. Du betaler tre termingebyr á 45 kr per måned (540 kr/år).
Ny løsning
- Refinansieringslån: 120 000 kr, effektiv rente 12,5 %, etableringsgebyr 950 kr, termingebyr 45 kr
- Nedbetalingstid: 5 år (kan kortes ned hvis mulig)
Årlig rentekutt: Omtrent 11–13 prosentpoeng på 120 000 kr gir ca. 13 000–15 600 kr i årlig rentebesparelse i starten, før effekten av nedbetaling reduserer rentekostnaden videre.
Gebyrsparing: Fra tre termingebyr til ett: 2 × 45 kr × 12 mnd = 1 080 kr/år spart. Etableringsgebyret (950 kr) er en engangskostnad og spises raskt opp av den løpende besparelsen.
Total effekt: Første år kan du realistisk spare 12 000–16 000 kr eller mer. Korter du ned løpetiden (for eksempel til 3–4 år), øker totalbesparelsen ytterligere, fordi rentekostnaden faller raskere.
Slik tester du selv: Summer saldoene og regn ut vektet effektiv rente (saldo × effektiv rente for hvert lån, del på total saldo). Sammenlign så med nytt tilbud inkludert gebyrer.
Krav for å refinansiere lån
Bankene vurderer inntekt, gjeldsgrad, betalingshistorikk og alder, samt eventuelt sikkerhet/pant dersom du søker med sikkerhet. De fleste krever at du er minst 18 år (ofte 20–23 år for usikret), har fast eller stabil inntekt, og at total gjeld etter refinansiering følger kravene i utlånsforskriften.
- Inntekt: Årsinntekt må dekke ny termin og normalt tåle 5 % renteøkning (stress-test).
- Gjeldsgrad: Samlet gjeld/inntekt bør være under 5 ved usikret gjeld; strengere ved boliglån.
- Betalingsanmerkninger: Vanskelig uten sikkerhet, men mulig for noen med sikkerhet/medsøker.
- Dokumentasjon: Lønnsslipp, skattemelding, kontooversikt og oversikt over lån som skal innfris.
- Gjeldsregister: Alle usikrede lån hentes fra Gjeldsregisteret som del av kredittsjekken.
Har du nylig tatt opp flere smålån, kan et ryddig refinansieringsforslag med lukking av gamle kreditter likevel gi innvilgelse fordi risikoen synker.
Prosess for refinansiering trinn for trinn
Du kommer raskest i mål ved å samle informasjonen først, søke hos flere aktører, og akseptere beste tilbud med tydelig nedbetalingsplan. Bruk listen under som sjekkliste.
- Kartlegg gjeld: Hent ut saldo, rente (effektiv), terminbeløp og gebyrer for alle lån/kreditter.
- Sjekk kredittkvalitet: Se eget budsjett, inntekt, gjeldsgrad og eventuelle anmerkninger.
- Bestem strategi: Uten sikkerhet (raskt, enklere) eller med sikkerhet i bolig (lavere rente).
- Saml dokumenter: Lønnsslipper, skattemelding, kontoutskrifter, kopi av låneavtaler.
- Søk hos flere: Bruk en brooker eller gjør egen sammenlikning av lån for å få konkurrerende tilbud.
- Sammenlign effektivt: Se på effektiv rente, etablerings- og termingebyr, fleksibilitet for ekstra innbetalinger.
- Velg løpetid smart: Sett en realistisk, men stram nok nedbetalingstid til å holde kostnadene nede.
- Aksepter og innfri: Banken innfrir gammel gjeld. Bekreft at gamle kreditter er stengt.
- Hold planen: Betal minst terminbeløp – og gjerne ekstra når du kan.
Ekstra tips: Sett en kalenderpåminnelse tre måneder etter refinansiering og vurder å øke terminbeløpet dersom økonomien tillater det.
Fordeler med refinansiering
Riktig refinansiering gir lavere kostnader, enklere økonomi og raskere vei ut av gjeld. Her er de viktigste fordelene:
- Lavere effektiv rente: Særlig når dyre kreditter erstattes med ett lån.
- Færre gebyrer: Ett termingebyr i stedet for flere.
- Bedre oversikt: Én forfallsdato og klar sluttdato.
- Raskere nedbetaling: Stram løpetid frigjør likviditet på sikt.
- Bedre kredittscore: Lukkede kreditter og lavere gjeldsgrad kan hjelpe fremtidige søknader.
Ulemper og ting å vurdere
Refinansiering er ikke en mirakelkur, og kan bli dyrt om det brukes feil. Unngå disse fellene:
- For lang løpetid: Lavere termin kan gi høyere totalpris.
- Åpen kreditt etter innfrielse: Utestående kredittkort som ikke lukkes kan friste til nytt bruk.
- Etableringskostnader: Høye gebyrer kan spise opp gevinsten ved små lån/kort løpetid.
- Sikkerhet i bolig: Økt belåning øker risikoen dersom økonomien skulle svikte.
Test worst-case: Klarer du termin hvis renten stiger 2–3 prosentpoeng? Hvis ikke, vurder kortere løpetid eller mindre lånebeløp.
Sammenligning av refinansieringstilbud
Be om tilbud fra flere banker og sammenlign effektiv rente, gebyrer og fleksibilitet før du bestemmer deg. Bruk gjerne en formidler eller gjør egen runde. Små forskjeller i rente og gebyrer gir stor effekt over tid.
- Effektiv rente: Alltid sammenligningsgrunnlag nummer én.
- Etablerings- og termingebyr: Særlig viktig ved mindre lån og kort løpetid.
- Løpetid og fleksibilitet: Kan du betale ekstra uten kostnad? Er det pausemuligheter?
- Kundetjenester: God selvbetjening, varslinger og oversikt reduserer feil og forglemmelser.
Start gjerne med å sjekke ulike lånetilbud og se hva konkurransen kan gi deg i dag. For et bredt markedsoverblikk kan også Finansportalen være nyttig.
Ofte stilte spørsmål om refinansiering
En kort FAQ oppsummerer de vanligste bekymringene og valgene rundt refinansiering. Bruk svarene som en sjekkliste før du bestemmer deg.
Påvirker refinansiering kredittscoren min?
En kredittsjekk gir et midlertidig, lite utslag, men stengte kreditter og lavere gjeldsgrad virker positivt over tid.
Kan jeg refinansiere med betalingsanmerkning?
Vanskelig uten sikkerhet. Med pant i bolig eller medsøker kan det være mulig, men vilkårene er strengere og renten høyere.
Bør jeg velge fast eller flytende rente?
Usikrede lån tilbys oftest med flytende rente. Med sikkerhet kan du vurdere fastrente for forutsigbarhet, men sammenlign totalprisen og bindingstiden nøye.
Hva hvis jeg vil betale ned raskere?
Velg et lån som tillater kostnadsfrie ekstra innbetalinger. Øker du terminbeløpet eller gjør sporadiske innbetalinger, faller totalprisen markant.